Veldig gode skuespillerprestasjoner og et solid og intuitivt manus gjør De Urørlige til en av tidenes beste feelgood-filmer. **

Originaltittel: Intouchables

Kategori: Drama/komedie Regi: Olivier Nakache, Eric Toledano Skuespillere:  François Cluzet, Omar Sy, Anne Le Ny, Audrey Fleurot,  Clotilde Mollet,  Alba Gaïa Kraghede Bellugi, Cyril Mendy, Christian Ameri,  Grégoire Oestermann. Spilletid: 1 time og 52 minutter

Filmen er blitt en stor internasjonal suksess, ikke bare fordi den er autentisk siden den er basert på ekte hendelser, men også fordi skuespillet, kameraarbeidet og manuset er forrykende bra. Dette er inngangsbilletten til Hollywood for regissørene Olivier og Eric. De bruker en kjent oppskrift fra Hollywood med ordinær dramaturgi, og man skulle tro at resultatet ble noe man har sett tusen ganger før, men troverdig skuespill sørger for at det ikke er tilfellet.

Etter en paragliderulykke blir den styrtrike mannen Philippe (François Cluzet) lam fra nakken og ned. Dette gjør at han trenger en hjelpepleier og der kommer Driss (Omar Sy) inn i bildet. Han er nettopp kommet ut av fengsel for å ha ranet en gullsmedbutikk og trenger dermed en signatur på på et skjema han har fått i tilknytning til løslatelse og videre arbeid. Overraskende nok får han stillingen som Philippes hjelpepleier og det viser seg å ha sine fordeler og ulemper for Driss. De er to vidt forskjellige karakterer: Driss er oppvokst i et fattig strøk på utsiden av Paris, han er ekstremt uformell og i første scene ser vi ham flørte vilt med sekretæren til Philippe (Audrey Fleurot). Philippe derimot elsker kunst, opera og klassisk musikk. Han tviholder på de få gjenværende tingene som gir ham glede. Forholdet deres går ikke helt på skinner til å begynne med, men etterhvert finner de glede i hverandres selskap. Forholdet har en start, et midtpunkt og en slutt – det blir skildret på en leken og briljant måte, og det er mye av grunnen til at filmen triumferer.

Med tanke på tematikk, handlingsforløp og dramaturgi viser regissørene at de følger en tradisjonell og velkjent Hollywood-oppskrift. Den funker fint i samspill med det som er basert på ekte hendelser. Tematikken handler om klasseforskjellene i Paris, noe filmen illustrerer tydelig med hvert sitt innblikk i fattigdom og rikdom. Det tosidige perspektivet viser at filmen har innsikt i hva den prøver å formidle. Den sier at alle uenigheter eller kulturelle forskjeller kan skyves til side til fordel for vennskap. En god tanke og idé, som er vel verdt å lage film om. Dette er feelgood fordi vi ser karakterer (som er utrolig ulik hverandre) løsrive seg fra tragedier og fysiske/psykiske problemer sammen for å gjenvinne sine roller i livet. Sånn at de kan selvrealisere drømmer.

Humoren i filmen er godt timet og møysommelig porsjonert. Man ler hverken for mye eller for lite. Det er klasseforskjellene og karakterenes reaksjon på hva som er ansett som unormalt i deres sammenheng som gir noen tragikomiske og galgenhumoristiske spøker innimellom. Regissørene spiller på aktuelle temaer og velger å drive med litt satire. I begynnelsen ser vi en lang rekke med utdannede besserwissere konkurrere om plassen som hjelpepleieren til Philippe, også stikker Driss (en straffedømt, apatisk fyr) av med seieren. Det setter lattermusklene i gang.

Som sagt tidligere briljerer François Cluzet og Omar Sy sammen. Mye av dialogen virker improvisert og det gir forholdet troverdighet. De gjør hvert sitt for å overbevise seerne – Driss har sitt tøffe kroppsspråk og Philippe har sine grimaser. Skuespillet er hverken overdrevet eller upassende, begge viser sine beste sider som skuespillere. Resten av staben leverer også gode rolletolkninger.

De Urørlige er en fornøyelig og rørende film. Det er en kompiskomedie med alle de riktig elementene. Fyldige bakgrunnshistorier og lattermild dialog, samt strålende skuespillerprestasjoner. Dette er absolutt en film du burde se på kino før det blir for sent. En ekte fransk klassiker.