I de siste ukene har vi her i Filmbloggen snakket mye om filmregissører og hvem som egentlig fortjener en plass på vår toppliste. Etter flere diskusjoner har vi satt opp en liste som representerer Filmbloggens favoritter. 

Det var masse uenighet, men når vi endelig sa oss ferdig var alle fornøyd med listen. Selvsagt er dette veldig subjektivt og vi håper dere tar til kommentarfeltet for å skrike etter Steven Spielberg og andre flinke regissører som ikke er på listen, eller kanskje lage deres egen? Listen er satt sammen av Thomas, Per, Øyvind og Hans-Kristian.

**

  1. Drew Goddard ** Drew Goddard er den eneste på denne listen som kun har én film på sin regi-CV, men til gjengjeld er The Cabin in the Woods en unik skrekkfilm som virkelig står på sine egne ben som et originalt stykke film. Goddard har da gjort sin del tidligere,  hvor hans manusarbeid for Joss Whedons TV-serier er mest fremtredende.  Nå ser det ut til at de har byttet stilling hvor Whedon (og Goddard) skrev manuset i lag og Goddard sto alene for regien.

Filmen som er et samarbeidsprosjekt med Joss Whedon er både kritisk og hyllende ovenfor sin egen sjanger og den tar så mange uforutsette veier at en kan bli skremt bort av hvor original den egentlig er. Mye av anerkjennelsen skal nok til manuset, men når du sitter i kinomørket er det lett å se at Goddard har en lang og eventyrlig regikarriere fremfor seg.

Det vi fikk se i The Cabin in the Woods var ikke bare underholdende der og da, den er uten tvil med på å endre skrekksjangeren som har stått så alt for stille de siste årene.


**9. Frank Darabont ** Når en og samme mann har regissert «The Shawshank Redemption» og «The Green Mile» kvalifiserer det automatisk legendestatus her i Filmbloggen. Frank Darabont har kanskje ikke regissert så mange filmer siden, med unntak av noen tv-episoder og et par mindre kjente filmer. Men han har satt sitt stempel på filmhistorien, skrev fanfavorittene «The Blob» og «A Nightmare on Elm Street 3» og er nå manusansvarlig for The Walking Dead.

«The Shawshank Redemption», av mange kalt verdens beste film, handler om Andy som blir uskyldig fengslet for mordet på sin kone. I fengselet blir han venner med «Red», spilt av Morgan Freeman som gir han et par gaver som skal vise seg utslagsgivende senere. Filmen er like fantastisk den dag i dag, og få filmer har hatt så stor innflytelse over popkulturen i ettertid som den.

«The Green Mile», har sikkert satt verdensrekord i antall tårer som har blitt felt under en film. Historien om fengselsbetjenten Paul Edgecomb, spilt av Tom Hanks, og hans møte med noe som er større enn han selv er en av historiens vakreste og tristeste filmer. Michael Clarke Duncan som den himmelske John Coffey viser seg i sin karrieres beste rolle, og gjør filmen til et must for alle filmelskere.

**8. Lars von Trier ** Lars von Trier er uten tvil en av Skandinavias mest anerkjente – og beste – filmskapere. Siden begynnelsen på 00-tallet har Von Trier gitt oss mange kontroversielle og unike spillefilmer, hvor Melancholia og Antichrist virkelig understreker mannens filmkløkt.

Men det er ikke bare hans moderne filmkunst som sementerer ham som en viktig skikkelse i filmindustrien. I 1995 startet han og Thomas Vinterberg Dogme 95-kollektivet, som i senere tid har gjort både ham – og andre dogmeregissører – til merkverdige navn. Dogme-stilen hadde vi sett før, men det Von Trier og Vinterberg som virkelig definerte den og det har uten tvil endret en liten del av filmindustrien.

Nå som vi venter på Von Triers neste film(er), The Nymphomaniac (part 1 og 2) er det veldig spennende å gå tilbake i filmografien og se filmer på ny eller for første gang. Han er en nådeløs filmskaper som gjør akkurat det han vil, og det kommer godt frem i filmene hans.


**7. Christopher Nolan ** Nolan fikk sitt gjennombrudd med den psykologiske thrilleren Memento – som var basert på en idé av broren Jonathan Nolan. Like etter regisserte han Insomnia, en remake av Erik Skjoldbjærgs film fra 1997. Begge filmer ble godt mottatt, Insomnia har en vurdering på 93% på rottentomatoes.com, og Memonto har 8.6 på imdb.com – noe som er uvanlig bra.

I 2005 kom Batman Begins – som da var en såkalt reboot av Batman-franchisen – og den ble den åttende mest innbringende filmen i USA i 2005. Nolan hadde da klart å gjenskape Batman-magien på sin særegne måte. En kjent faktor i Nolans filmer er temaene frykt og dualisme – de er gjengangere i alle filmene til Nolan. The Dark Knight kom i 2008 og ble som antatt også en braksuksess.

Nolan tok avbrekk fra Batman-sagaen med filmen The Prestige med blant andre Christian Bale og Hugh Jackman på rollelisten. Den handler om to rivaliserende magikere på 1800-tallet – den er fylt til randen med spenning og vendinger man ikke hadde forutsett.

Inception – som ble forklart som: «a contemporary sci-fi actioner set within the architecture of the mind» var Nolans prosjekt etter The Dark Knight. Den tar for seg mestertyver som raner ideer fra andre, helst rike, hjerner. Det høres absurd ut, filmen er fornøyelig, dog den kan beskrives som en «brainteaser». Og den vant 4 Oscars (Beste visuelle effekter, beste lyd-redigering, beste lyd-miksing og beste kinematografi).

Med Dark Knight Rises – som vi i Filmbloggen har gitt full pott – mestrer Nolan å avslutte sin Batman-trilogi på en verdig og utmerket måte. Du kan finne anmeldelse og en full analyse som gjennomgår alle Batman-filmene her på filmbloggen.


6. Martin Scorsese Mannen med de syke øyenbrynene følte vi også at måtte ha en plass på denne listen. Han har regissert Taxi Driver, The Departed, Goodfellas, Shutter Island og Raging Bull. Man blir sliten bare av å lese CV’en til denne utrolige mannen. Han har blitt genierklært opptil flere ganger, men vant faktisk ikke Oscar for Beste Regi før i 2006 for The Departed etter å ha blitt nominert for femte gang.

En film som vår egenerklærte sjef, Hans-Kristian absolutt elsker! Han har alltid hatt en forkjærlighet for alt det han har gjort. Scorsese blir 70 år i august og leverer fortsatt filmer av fantastisk klasse. Hugo Cabret var hans forrige og hans neste filmer kommer i 2013 og heter Silence og har Daniel Day-Lewis i hovedrollen. Det blir spennende å se hva legenden har å komme med.


**5. Danny Boyle ** Det sier en del om lista vår, at mannen som har regissert «Trainspotting»ikke kommer høyere enn dette. Uansett så har Danny Boyle laget meget gode filmer, som alle fanger publikum med sine dype karakterer og ofte tragiske historier. La oss begynne med en av 90-tallets beste filmer, nevnte «Trainspotting». Renton, en knarker lever et knarkeliv med sine knarkevenner. De fyller dagene med knark og alkohol. Renton prøver etter hvert å komme seg bort fra narkolivet, ved hjelp av en siste heroindeal som vil gi han nok penger til å begynne på nytt. Filmen går ofte inn i psykedeliske, marerittaktige sekvenser under heroinrusen, med babyer som kryper bortover taket og toaletter som blir «overfylt». Filmen var en sosial kommentar til livet til rusmisbrukere i Skottland og fikk i gang debatten om hvordan de skulle behandles av staten.

Boyle laget også det som av mange har blitt kalt den beste Zombiefilmen gjennom tidene, «28 days later». Fra å fokusere på skumle zombier eller en kritisk kommentar til amerikansk konsumerisme (Dawn of the dead) fokuserer Boyle på menneskene som har overlevd og samspillet mellom dem. For første gang viste andre mennesker seg som farligere enn de levende døde. Den er også en visuelt vakker film og vier mer enn nok tid til å vise et Skottland i ruiner etter zombieapokalypsen.

Andre filmer fra nyere tid er «Slumdog millionaire»og «127 timer» som begge er fantastiske tilskudd til Boyles filmgalleri, og viser at mannen fortsatt kan pumpe ut kvalitetsfilmer.

Godt jobba med OL-åpningen mr. Boyle!


**4. Nicolas Winding Refn ** Danske Nicolas Winding Refn innehar fjerdeplassen på lista vår. Han spiser kirsebær med de store takket være et lite sortement av knallgode filmer som «Pusher»-serien, «Valhalla Rising», «Bronson» og fjorårets «Drive». Filmene hans inneholder som regel knallhard action og hovedkarakterer med en mildt sagt sammensatt bakgrunn.

Den første «Pusher» (1996) gjorde Refn – og ikke mindre kjente Mads Mikkelsen, til stjerner på den danske filmhimmelen, da den kom ut og fortalte den mørke historien om narkolangeren Frank. Filmserien bytter rollefigurer mellom hver film, så det er først og fremst København som er hovedrollen her. De tragiske karakterene lever sine liv i voldsorgier og narkorus i byens ulike områder og bakgater, og får Varg Veum-serien til å minne om en NRK Super-produksjon.

«Bronson» og «Valhalla Rising» markerer overgangen til en mer abstrakt retning i Refns regi. Han beveger seg dypere inn i karakterene ved hjelp av ukonvensjonelle metoder og ser ut til å ha hentet inspirasjon fra «A Clockwork Orange» (1971) og «The Rocky Horror Picture Show» (1975). Sistnevnte fordi Bronson vanskelig kan sammenlignes med noe som helst, minst av alt én enkelt film.

«Bronson» er den fiktive biografien om Michael Gordon Peterson, en av Storbritannias voldeligste og farlige kriminelle som har tilbragt store deler av livet sitt på isolat i fengsel. Filmen bryter «den fjerde veggen» ved at Peterson, (omdøpt Charles Bronson av slosspromotøren sin) henvender seg til kameraet som om han sto på en scene foran et publikum, og han forteller sin historie. I tillegg til å være en fantastisk film gjorde «Bronson» at folk fikk opp øynene for Tom Hardy. Han spiller en av tiårets beste roller og gjør det på en varm, morsom og brutal måte.

«Valhalla Rising» forteller en historie om en en viking, hans følgesvenn og en gjeng kristne i korstog på vei til Jerusalem. Filmen minner mer om en heroinrus fra helvete, og det hintes til at besetningen faktisk tar en tur innom helvete på veien. Filmen floppet på kino, men kritikerne hyllet den og Mads Mikkelsen for en filmopplevelse utenom det vanlige.

Den nyeste filmen til Refn er «Drive» som kom på kino i 2011. Den omhandler den navnløse stuntmannen i Hollywood som også jobber som fluktbilsjåfør for de som skulle trenge slike tjenester. Ultravoldelig og lavmælt fungerer godt sammen, og dialogen som fremføres er kul og velskrevet. Ryan Gosling skinner sammen med Bryan Cranston og Albert Brooks og er en av fjorårets beste filmer. En av Refns største styrker som regissør er å utnytte skuespillernes styrker til det ytterste, og har opprettet et imponerende galleri av hovedkarakterer ut gjennom karrieren sin.


**3. Steve McQueen ** Da Steve McQueen spillefilmdebuterte med Hunger i 2008 var det ikke bare den ekstreme tematikken som gjorde at mannen fikk mye oppmerksomhet på de forskjellige filmfestivalene, men også hans stålkontroll bak kameraet. Han var helt klart en regissør som visste hva han ønsket å fortelle og alt fra fotoarbeidet til iscenesettelsen skapte noe som blandet filmens virkelighet med min egen. Når han kom med Shame tidligere i år (norsk lansering) beviste han at Hunger ikke var ett engangstilfelle, tvert i mot.  Han har forbedret seg fryktelig siden sist og er et perfekt eksempel på at ”kvalitet er bedre enn kvantitet” og at filmer kan være verdt ventetiden.

Shame og Hunger er kontroversielle allerede fra tematikk-stadiet, men når det hele ligger i Steve McQueens hender blir det en skremmende affære. Jeg skal ikke lyve å si at jeg koser meg med McQueens filmer, men jeg respekterer dem mer enn noen andre filmer fra 00-tallet og opp. Noe som gjør at han virkelig fortjener en plass på denne topplisten.


2. Stanley Kubrick Dette er kanskje den mest innflytelsesrike regissøren på hele listen, bare se på nåtidens Paul Thomas Anderson. Kubrick står bak klassiske filmer som 2001: A Space Odyssey, A Clockwork Orange og The Shining, og det er bare tre av mange like gode og spennende filmer.

Det er enkelt å se at mannen hadde en sterk fremtidsvisjon og utforsket dette gjennom filmer som 2001: A Space Odyssey og A Clockwork Orange. Begge filmene står sterkt som underholding og filmkunst i dag. Sistnevnte er også et bevis på at Kubrick er nådeløs som regissør og at han er villig til å gjøre alt for å holde på kvaliteten i filmene sine. 2001 sto også som en milepæl hva filmtriks gjelder, og selv i dag er den imponerende, spesielt et panoreringsbilde som er vanskelig den dag i dag.


**1. David Fincher ** David Fincher er på mange måter en mer kommersiell og effektiv versjon av Steve McQueen. Filmene er kanskje ikke like realistisk og den dystre fremtoningen blir aldri like mørk, men han er ekstra sterk på historiefortelling og vet ekstra godt hva som skal til får å skape en perfekt film. Bare ta en rask titt på filmografien hans; Fight Club, Seven, Zodiac og mer nylig The Social Network for å nevne ett par. Sistnevnte er en film som handler om Mark Zuckerberg og facebooks oppstandelse, og at han faktisk klarte å lage en thriller-aktig film rundt det gir ham klassestatur i seg selv.

For mange er Seven og Zodiac hans beste filmer. Disse to seriemorder-filmene er like brutal i sin filmestetikk som de skrudde seriemorderne de skildrer. Det som skiller Fincher fra andre regissører som trår ut på slikt farvann er at han alltid gjør det med en smule smak i terroren og det er mulig å finne en del samfunnskritikk i filmografien hans.