**Zack Snyder & co gir oss en god dose superhelt-action med visuelt blendende effekter og gode skuespillerprestasjoner. Dessverre er filmen relativt humørløs i dialog. Og det raske tempoet gjør dette til en kjapt glemt actionfilm. **

Man of Steel Zack Snyder, kjent for Dawn of the Dead (2004), 300, Watchmen og Sucker Punch, er nå tilbake med nok en CGI-preget actionfiesta. Skrevet av David S. Goyer og produsert av ingen ringere enn Christopher Nolan. Supermann-franchisen trengte en gjenopplivning og det ønsket ble oppfylt. Man of Steel er en energisk og ekslosiv restart, men føles litt som et hasteprosjekt. Med så mange dyktige filmskapere bak prosjektet hadde jeg forventet mer.

Fortellingen starter på Krypton som vanlig, der vi møter Jor-El (Russell Crowe) og Lara Lor-Van (Ayelet Zurer) som har en dyster fremtid i møte. Planeten Krypton er døende og lederne på planeten innser det ikke. Zod (Michael Shannon), planetens militær kommandant, organiserer et militærkupp i håp om å redde Krypton. Jor-El skjønner beboerne på Krypton er fortapte, så han stjeler en viktig genetisk kodeks. Han sender den avgårde i et romskip sammen med sin nyfødte sønn ut i galaksen, med Jorda som destinasjon. Zod og hans medfølgere blir imidlertid også sendt ut i verdensrommet (til the Phantom Zone), som straff for sitt opprør, og må tilbringe resten av sine verdiløse liv i kjølebokser — inntil Krypton eksploderer og deaktiverer systemet.

Romskipet til Kal-El (Supermann) lander utenfor en liten by i Kansas og blir først oppdaget av Jonathan og Martha Kent. De bestemmer seg for å oppdra gutten på ekte jordboervis. Videre ser vi Clark Kent — som jordboerne kaller ham — gjennom en rekke traumatiske hendelser der han finner ut at han har superstyrke, lasersyn og evnen til å høre lyder langt unna. Noe han etterhvert behersker, takket være råd fra sin adoptivfar – spilt av Kevin Costner. Monologen om ansvaret som følger med paranormale evner er blitt en klisjé i superheltfilmer, så den er ikke til å unngå her heller. Og verre er det at rådene Jonathan Kent gir Clark er utrolig motstridende og forvirrende for ham. Supermanns coming-of-age historie er kort fortalt i Man Of Steel, ønsker du mer kan du se Smallville. Her fremstilles han som en ensom drifter, en som går fra sted til sted uten å skape sosiale relasjoner, men når liv står i fare er han der.

Clark Kent lever et dobbeltliv, men blir oppdaget av Lois Lane (Amy Adams) og hun gjennomskuer ham. Det gode forholdet deres — tåpeligst portrettert i tv-serien Lois & Clark: The New Adventures of Superman — er litt i oppstartsfasen her. Men i og med at det kommer en oppfølger kan man regne med at det kommer til å utvikle seg til noe mer troverdig. Dialogen dem imellom er veldig tam og minner til tider om ordassosiasjons-scenen fra Skyfall. Her er det manuset som faller igjennom og ikke et tegn på dårlig skuespill. Henry Cavill (Immortals) imponerer som Superman og gir en solid portrettering i måten han opptrer på. Det skal imidlertid sies at karakteren kunne hatt større utvikling – fra han oppdaget sine krefter til han fant ut at å ikle seg kappe og gjøre gode gjerninger var tingen. Amy Adams (The Master) har lenge vært meget interessert i rollen som Lois Lane, i og med at hun var på tre auditions for rollen i tidligere Supermann-filmer. Og jeg må si jeg ble bergtatt av hennes sjarmfulle tolkning av karakteren. Hun er suveren som Lois Lane. Uheldig er det at deres roller må krangle om plassen i denne klovnebilen av en film.

Med de visuelt vakre åpningssekvensene på Krypton gjorde Zack Snyder to ting: la grunnlag for Supermanns ekte opphav og gjorde Zods onde plan mer forståelig og hensiktsmessig. Lex Luthors plan i «Superman Returns» om å bygge landskap av kryptonitt som var ubeboelig — var ren idioti, så det er gledelig å se at skurken i denne filmen faktisk har en mer overbevisende plan. Michael Shannon (Boardwalk Empire) passer godt til rollen som Zod. Det er noe med ansiktstrekkene hans som gjør ham til en veldig morsk og skummel antagonist. Sammen med sin medsoldat Faora-Ul (Antje Traue) skaper de frykt blant jordens befolkning. Som absolutt gir stålmannen noe å bryne seg på. Og med Hans Zimmers turbulente filmmusikk i bakgrunnen blir dette en grei kinoopplevelse.

Supermannhistorien er kjent, så da er det bra at «Man Of Steel» bringer litt nyanse til fortellingen. CGI-bruken i filmens første scener på Krypton er noe av det beste jeg har sett på en stund. Zack Snyders gode øye for visuelle effekter, superzooming og lens flares preger store deler av filmen. Det føles livlig og spennende ut til å begynne med, men etterhvert blir man lei, og ønsket om en scene med statisk filming blir forsterket. Supermann-universet er her langt dystrere enn sine forgjengere. Og de har lagt fokus på aktuelle miljøproblemer, ved å sammenligne jordas miljøproblematikk med Kryptons utbrente kjerne. De har fått plass til mange interessante momenter og detaljer, men jeg tror at de mistet grepet i et forsøk på å lage en film prøver å være veldig mye på en gang. Med alle skuespillerne blir det en hard kamp om oppmerksomheten, og den raske klipperytmen gjør at du glemmer hendelsene i de foregående scenene. Man Of Steel føles som en lettbeint underholdningsfilm på veien til den veldig etterlengtede Justice Leauge.

Originaltittel: Man of Steel Kategori: Action Regi: Zack Snyder Skuespillere: Henry Cavill, Amy Adams, Michael Shannon, Diane Lane, Russell Crowe, Antje Traue, Harry Lennix, Richard Schiff, Christopher Meloni, Kevin Costner, Laurence Fishburne. Spilletid: 2 timer og 23 minutter