Looper er den type film som kommer alt for sjeldent. Fullstendig original, fryktelig underholdende og visuelt perfekt.

Originaltittel: Looper** Sjanger:** Action / Science Fiction / Drama ** Regi:** Rian Johnson Manus: Rian Johnson** Skuespillere:** Joseph Gordon-Levitt, Bruce Willis, Emily Blunt, Paul Dano, Noah Segan, Jeff Daniels…

Blilde: Norsk filmdistribusjon 

I Looper følger vi Jon (Joseph Gordon-Levitt), som er i Looper-bransjen. Det betyr at han fungerer som en leiemorder for gangster-organisasjoner fra fremtiden, hvor tidsreise-teknologien er tilgjengelig, men ulovlig. De sender ofre tilbake i tid, hvor de Looper-ansatte henretter dem. Det blir som om de aldri har eksistert. En Looper har det meste, godt med penger, pene damer, og den eneste regelen de må følge er: aldri la offeret slippe unna.

Når Gordon-Levitts karakter en dag står ovenfor en tretti år eldre versjon av seg selv, blir ting straks komplisert. Den eldre-Joe (Bruce Willis) stikker av i all forvirring, og plutselig er unge-Joe alene, med sine tidligere kollegaer etter seg. Det blir et kappløp om hvem som når hvem først, og utover i filmen blir plottet fort mer intrikat, men det ønsker jeg ikke å avsløre for dere. Looper byr nemlig på en ytterst unik historie, og et karakterdrama som virkelig et verdt å følge.

Tidsreise-teorien blir heldigvis ikke satt under kniven mer enn det trengs, for å diskutere hva og hvordan med fiksjon-teknologi blir fort rotete og vanskelig. Looper har kanskje noen paradokser og kontradiksjoner i sin presentasjon av tidsreiser, men det gjør ingenting for den helhetlige opplevelsen, og det er ingen fasitsvar på hvordan det egentlig fungerer.

Rian Johnson har også fullstendig kontroll på regiarbeidet, og får hele filmen til å fungere som en spennende og interessant opplevelse. Selv de enkle karakterinteraksjonene, som overtok store deler av filmen, fungerte veldig godt og gjorde Looper til mer enn en enkel Science Fiction-action-film. Det hele blir en eneste stor sjangerblanding, hvor actionsekvenser smeltes sammen med dype og tankevekende dramadialoger. Det må også sies at filmen byr på en hel del humor, som Rian Johnson ofte gjør i uventede situasjoner.

Et annet aspekt som virkelig løfter filmen er fotoarbeidet til Steve Yedlin, som også tok del i Rian Johnsons Brick (like mesterlig foto). Det er nydelig komponert, og blir som en større del av filmen, og ikke bare en måte å presentere den til oss. I mange scener satt jeg faktisk med munnen åpen, og bare stirret på det nydelige bildet som lyste opp kinosalen.

Mye applaus skal også gå til skuespillerne, hvor hver og en av dem leverte. Spesielt Joseph Gordon-Levitt var mesterlig. I rollen som en yngre Bruce Willis med sminke og protetiske masker klarer han å gi en troverdig rolletolkning, uten at det en parodi. Jeg har hørt mange si at Gordon-Levitt ikke ligner i det hele tatt, og ved første øyekast kan jeg si meg enig, men gjennom filmen er det mange sekvenser hvor Gordon-Levitt kommer med noe ansiktsmimikk som er skremmende likt. Willis gir verken sin beste, eller verste rolle, men den fungerer godt. Jeg er litt usikker på om Willis var klar over kvalitetskaliberet til denne filmen, og at det gikk opp for han sent i produksjonen. For utover i filmen, ble han bedre og bedre.

Looper er en slik type film som vil bli diskutert i mange år fremover, både fordi den er mesterlig utført og fordi den er såpass original i dagens Science Fiction-sjanger. Jeg kjenner at det også er den type film som jeg ønsker å se på nytt allerede i dag, både for å analysere historie, fotoarbeid og plassere den høyt på årets beste filmer-listen min.